Da har Marx og Diun prøvd å bli porteñas i noen uker. Buenos Aires er en spennende by, og vi stopper til stadighet opp og undrer på hva det er som faktisk foregår i denne byen som vi har begynt å se konturene av. For eksempel, vi vandret i en av de mest turistifiserte bydelene, hvor det definitivt er mangel på boliger. Plutslig var det et hull inn blant bygningene:
Som man kan se er det bare et område fyllt med ugress og grafitti, ganske merkelig, men sjarmerende.. I et annet område av byen viste det seg at vi plutslig hadde blitt forflyttet til Roma:
I helgen som var reiste vi til stranda, det er ikke gjort på et blunk her nede, 5 1/2 time med buss tok det. Vi kom fram til 
der vi trodde vi skulle (og at noen hadde bestillt for oss) leie noen billige cabanas, og fant ut at, nei, der hadde de ikke cabanas i det hele tatt. Det var en campingplass hvor man skulle ta med seg sitt eget telt. Så der sto vi, klokka halv 1 på natta uten telt, uten sovepose, midt i en landsby uten taxier. Heldigvis forbarmet eieren seg over oss og lånte oss et telt som tilhørte en eller annen kunde som hadde satt det igjen over natten, men vi måtte ha det ferdigpakket klokka 8 på morgenen neste dag, for da kom eieren av teltet tilbake. I tilegg til teltet fikk vi låne noen gamle morkne loppefulle madrasser, som vi slengte handukene våre på og sov med klærne på i håp om å oppnå litt beskyttelse, det hjelp litt mot loppene, men de 2000 myggene som var i teltet da Marx våknet hadde alle forsynt seg godt. Svimmel av blodmangel, søvnmangel, kaffemangel og matmangel stabbet Marx og Diun seg ut fra campingplassen og inn på landeveien på jakt etter et hostel:
der vi trodde vi skulle (og at noen hadde bestillt for oss) leie noen billige cabanas, og fant ut at, nei, der hadde de ikke cabanas i det hele tatt. Det var en campingplass hvor man skulle ta med seg sitt eget telt. Så der sto vi, klokka halv 1 på natta uten telt, uten sovepose, midt i en landsby uten taxier. Heldigvis forbarmet eieren seg over oss og lånte oss et telt som tilhørte en eller annen kunde som hadde satt det igjen over natten, men vi måtte ha det ferdigpakket klokka 8 på morgenen neste dag, for da kom eieren av teltet tilbake. I tilegg til teltet fikk vi låne noen gamle morkne loppefulle madrasser, som vi slengte handukene våre på og sov med klærne på i håp om å oppnå litt beskyttelse, det hjelp litt mot loppene, men de 2000 myggene som var i teltet da Marx våknet hadde alle forsynt seg godt. Svimmel av blodmangel, søvnmangel, kaffemangel og matmangel stabbet Marx og Diun seg ut fra campingplassen og inn på landeveien på jakt etter et hostel:
Etter å ha gått langt og lenger enn langt ( & funnet et hostel som var fullt, men som hadde frokost
og kaffe, og fikk tak i en taxi) kom vi fram til en liten by med en nydelig strand. Det var lørdag, klokken var 12 på dagen og vi hadde bademotet på plass. Marx og Diun så sjøen, kastet fra seg bagasjen og sprang i havet og lekte med bølgene. "Der kommer det en stor bølge!" Ropte Marx og dro Diun avgårde på jakt etter bølger å surfe på. Etter noen vaskemaskinomganger i bølgene kom teknikken på plass, og etter 2 timer begynte Marx og bli klar for å trekke til land. "Nei, kom igjen'a bare eeen til." sa Diun. Deretter var hun klar til å trekke til land, men ble møtt av "Næi, kåm ijæn da, bare eeen te" fra Marx.
og kaffe, og fikk tak i en taxi) kom vi fram til en liten by med en nydelig strand. Det var lørdag, klokken var 12 på dagen og vi hadde bademotet på plass. Marx og Diun så sjøen, kastet fra seg bagasjen og sprang i havet og lekte med bølgene. "Der kommer det en stor bølge!" Ropte Marx og dro Diun avgårde på jakt etter bølger å surfe på. Etter noen vaskemaskinomganger i bølgene kom teknikken på plass, og etter 2 timer begynte Marx og bli klar for å trekke til land. "Nei, kom igjen'a bare eeen til." sa Diun. Deretter var hun klar til å trekke til land, men ble møtt av "Næi, kåm ijæn da, bare eeen te" fra Marx.
Thats all folks - Diun&Marx
